Oblig 3: Usability analyse av nsb.no

Når man utvikler et nettsted, kommer man ikke videre utenom å ta hensyn til brukervennligheten – gjerne så tidlig i prosessen som mulig. Steven Krug skriver i boken ”Don’t Make me think” at alt på en nettside kan føre til at man stopper opp for å tenke. Dette er unødvendig. I følge Krug skal nettsider være selvforklarende ved første øyekast. Må man tenke seg om for å forstå hvordan nettsiden skal navigeres?

I denne obligatoriske oppgaven vil jeg analysere nettsiden til Norges Statsbaner, altså nsb.no. Analyssen vil bli gjort ved hjelp av Steve Krugs bok ”Don’t Make me think”, som i all hovedsak vil at brukere av et nettsted ikke skal trenge å tenke seg om for å forstå hva ting betyr og hvordan man bruker nettstedet.

Jeg vil gå frem ved å påpeke det jeg mener er feil, for så å beskrive hvordan jeg mener dette kan bli gjort bedre. Hovedsakelig vil jeg legge vekt på Steven Krug`s Trunk Test. Den består av at en får bind for øynene, og blir dumpet på en tilfeldig nettside. Ut fra siden skal en svare på seks ulike spørsmål. Disse vil da si noe om hvor brukervennelig designet på siden er.

Krug`s Trunk Test

Krug`s Trunk Test (bagasjeromstest) består av følgende seks spørsmål:

- Hvile type side er dette? ( Site ID)

Når en bruker kommer inn på siden er det viktig å vise hvilket nettsted dette er. Som ordet ”lost in space” tilsier er det ikke alltid slik at brukeren kommer inn på siden på den måten som var tilsiktet, brukeren kan for eksempel finne siden gjennom en søkemotor. Det første en nettbruker ser etter når han entrer en nettside, er å få en bekreftelse på om han er på riktig spor av den nettsiden han i utgangspunktet var på utkikk etter. Logo (Site ID) som utrykker dets mål og holdninger, er med på å bekrefte dette. En logo som utrykker holdning sier ”Det er sånn vi er”, og den må da bære et personlig preg av nettsiden. Jeg kan se et logo på nsb sin nettside, men spørs hvor sterk den er til å uttrykke nsb’s holdninger. En turist hadde sikkert hatt problemer med å gjette riktig på hvilken nettsted han er i kun ved å se på logoen. Et fengende slagord (tagline) om nsb under logoen kunne vært behjelpelig. (Krug, 2006 s. 103).

- Hvilke side er jeg på? ( Page name)

Enhver side må være navngitt (Krug, 2006 s. 72). Sider uten navn kan sammenliknes med gater uten navn. Så fremt som jeg kan se har nsb navngitt alle sider, og de samsvarer med navigasjonen. Navnet som har blitt klikket er det navnet som dukker opp som overskrift (Krug, 2006 s. 73). I henhold til Krug (2006, s. 73) er alle overskrifter større en resten av teksten, men ikke i stor grad at den er utslagsgivende. Litt større overskrifter hadde vært til hjelp. I tilegg kunne de ha brukt mere ”white spaces” for å skille overskriften fra det følgende elementet ( eks. tekster).

- Hva er hovedinnholdet på siden? ( Sections)

Jeg kan ikke finne en primær navigasjons seksjon på nsb.no. En primær navigasjon som ramser opp hovedinnholdet i det lokale navigasjonen hadde vært til nytte.

- Hvilke valg har jeg? ( Local navigation)

Navigasjonsmenyen er i kjent stil, hierarkisk ordnet og plassert på vestre side av skjermen. Navigasjonen skjer ved at man plasserer musepekeren over linken og linken blir da understreket med rødt farge på teksten. Alle aktive linker har rød tekst farge. Så langt er det greit, men jeg synes det hadde vært litt betre om de hadde fetet opp linkene. Det som er bra med navigasjonsmenyen er at alle linktekstene samsvarer med tittelen på sidene du ender opp i, det du trykker er det du får.

- Hvor på sidene er jeg? ( ”You are here ” indicators)

Likedan som ”Du er her” indikator viser ”Breadcrumbs” hvor hen du er. En ”breadcrumbs” skal fungere som en sti fra hjemmesiden til den siden du befinner deg på i den hierarkiske navigasjonsstrukturen. Ordet kommer fra stien av brødsmuler som Hans og Grete lagde for å finne veien hjem igjen (Krug, 2006 s. 76). All ”Breadcrumbs” er plassert over tittelen til sidene, og det er godkjent i henhold til Krug (2006, s.78). Krug oppfordrer å bruke ”>” mellom stiene, og dette blir følgt slavisk av nsb.no. Det eneste mangelen som kunne vært rettet opp her er å fete ut den siste stien, altså der du faktisk befinner deg på.

- Hvordan kan jeg søke?

Krug (2006, s.67) oppforderer envher nettside til å innkludere et søkefelt (2006, s.78). Han hevder videre at besøkende ofte leter etter noe som kan minne om et søkefelt med ordet søk på. I nsb sin nettside er det en slik mønster som kan minne om et søk.

Fact of life #1:”We don’t red pages. We Scan them”. (Krug, 2006 s. 22)

Krug hevder at de fleste nettbrukere leser ikke tekst fra topp til bunn, men ”scanner” dvs. de leter etter visse spor som kan interessere dem. I følge Krug skimmer brukere igjennom nettsider på jakt etter ord, fraser eller setninger de kjenner igjen. Hvorfor gjør vi dette? Hovedsakelig pga. 3 grunner; Vi har det travelt, vi vet vi ikke behøver å lese alt og vi er flink til å skumlese. De fleste som logger seg inn på nsb.no er ofte ute etter å kjøpe togbillett, da er nsb sin første prioritet å sette opp enn startside som kan effektivisere dette. Dette har de klart meget godt ved å sette opp en utvalgskalender på forsiden.

Fact of life #2:”We don’t make optimal choices. We satisfice”. (Krug, 2006 s. 24)

Brukere gjør ikke optimale valg. Brukere ser ikke etter den raskeste måten å finne informasjonen som de leter etter på. Istedenfor velger de det første rimelige alternativet. Straks brukeren finner en link som kan lede dem til et antatt mål, er det en meget god sjanse at den straks blir klikket. Mange bruker ”browser” sider, ”go with the flow”, og velger derfor ikke alltid det beste valget, eller det valget designeren ønsker at vi skal velge. Denne regelen stemmer for så vidt også hos nsb.no sin tilfellet. Når man skal bestille en bilett, f eks. fra bergen til oslo, velger man kanskje fra og til, dato og klikker neste. Man gjemmer da å velge den fordelen en kundekort gir. For oss er det viktigste å skaffe oss en billett.

Fact of life #3:”We don’t figure out how things work. We muddle through.” (Krug, 2006 s. 26)

Dette går ut på at folk bruker ting hele tiden uten å tenke seg over hordan det fungerer, eller at dei har en feil oppfatning av hordan det fungerer. Det er kun de færreste av oss som tar oss tid til å lese igjennom dokumentasjon, bruksanvisninger o.l. før vi begynner å bruke et produkt eller en nettside. Når folk f eks. fyller ut billettbestillingen hos nsb.no, pleie de fleste å markere felt ”Jeg har lest og aksepterer reisebetingelsene” uten faktisk å ha lest det.

”Break the pages up in clearly defined areas” (Krug, 2006 s. 36)

I dette området må nsb.no forbetre seg på. Det er for trangt. Komponenter er for tett inn til hverandre. Å dele nettsiden inn i klare definerte områder er viktig fordi det hjelper den besøkene å rask skille mellom elementer han bør sette fokus på uten å bli distrahert av mindre viktige elementer. Fornuftig bruk av ”white spaces” er den letteste måten å gjøre dette på, men bruk av sterke farger kan også være nyttig. For tekster er det greiest å bruke ”padding”. ”Padding” sørger for at komponenter som bilder, tekst og tabeller ikke overlapper hverandre.

”Keep the noise down to a dull roar” (Krug, 2006 s. 38)

Det som er så bra med nettsiden til nsb.no er at besøkende ikke blir bombadert med annonser og reklame. All visuell støy er lagt til side og det er innholdet som tar hovedfokus.

”Make it obvious what’s clickable” (Krug, 2006 s. 37)

Jeg kan ikke si meg enig i at nsb.no lyktes i dette punktet. Det er ikke slik at alle linker gjør seg synlig ved ”mouse over”, de er kun understreket. Det hadde vært betre om linker hadde blitt fetet opp når man hadde musepekeren over dem.

”Happy talk & Introductions must die” (Krug, 2006 s. 46)

Steve Krug mener at alt for mye informasjon på siden virker mot sin hensikt, det å ha sidevis med instruksjoner og innledninger er unødvendig. Dette er noe meget positivt ved nsb.no, her fant jeg ingen ting som bryter mot dette prinsippet. Nsb.no går rett på sak, altså det å selge togbiletter.

Konklusjon

Jeg må si at Norges Statsbaner har laget en fin og ryddig nettside. De har lagt ned betydelig arbeid i å få sitt nettsted så brukervennlig og ryddig som mulig. Jeg slet faktisk med finne noen brukervennlighets aspekter å rakke ned på. Hvis nsb kan rydde opp i de småtingene som jeg nevnte kan de komme langt i sitt arbeid. Kudos til nsb.no!!

Kilder

Krug, Steve. 2006. Don’t make me think! A Common Sense Approach to Web Usability, Second Edition. New Riders. Berkley, CA.

Norges Statsbaner: nsb.no (2008): [online] Tilgjengelig frå http://www.nsb.no/ [lest 17.04.08]

Forfattet av

Sathees Thayaparan