nettsiden min

linken til webprosjektet

filmplakat

link til filmplakat

Oblig 3: Usability analyse av nsb.no

Når man utvikler et nettsted, kommer man ikke videre utenom å ta hensyn til brukervennligheten – gjerne så tidlig i prosessen som mulig. Steven Krug skriver i boken ”Don’t Make me think” at alt på en nettside kan føre til at man stopper opp for å tenke. Dette er unødvendig. I følge Krug skal nettsider være selvforklarende ved første øyekast. Må man tenke seg om for å forstå hvordan nettsiden skal navigeres?

I denne obligatoriske oppgaven vil jeg analysere nettsiden til Norges Statsbaner, altså nsb.no. Analyssen vil bli gjort ved hjelp av Steve Krugs bok ”Don’t Make me think”, som i all hovedsak vil at brukere av et nettsted ikke skal trenge å tenke seg om for å forstå hva ting betyr og hvordan man bruker nettstedet.

Jeg vil gå frem ved å påpeke det jeg mener er feil, for så å beskrive hvordan jeg mener dette kan bli gjort bedre. Hovedsakelig vil jeg legge vekt på Steven Krug`s Trunk Test. Den består av at en får bind for øynene, og blir dumpet på en tilfeldig nettside. Ut fra siden skal en svare på seks ulike spørsmål. Disse vil da si noe om hvor brukervennelig designet på siden er.

Krug`s Trunk Test

Krug`s Trunk Test (bagasjeromstest) består av følgende seks spørsmål:

- Hvile type side er dette? ( Site ID)

Når en bruker kommer inn på siden er det viktig å vise hvilket nettsted dette er. Som ordet ”lost in space” tilsier er det ikke alltid slik at brukeren kommer inn på siden på den måten som var tilsiktet, brukeren kan for eksempel finne siden gjennom en søkemotor. Det første en nettbruker ser etter når han entrer en nettside, er å få en bekreftelse på om han er på riktig spor av den nettsiden han i utgangspunktet var på utkikk etter. Logo (Site ID) som utrykker dets mål og holdninger, er med på å bekrefte dette. En logo som utrykker holdning sier ”Det er sånn vi er”, og den må da bære et personlig preg av nettsiden. Jeg kan se et logo på nsb sin nettside, men spørs hvor sterk den er til å uttrykke nsb’s holdninger. En turist hadde sikkert hatt problemer med å gjette riktig på hvilken nettsted han er i kun ved å se på logoen. Et fengende slagord (tagline) om nsb under logoen kunne vært behjelpelig. (Krug, 2006 s. 103).

- Hvilke side er jeg på? ( Page name)

Enhver side må være navngitt (Krug, 2006 s. 72). Sider uten navn kan sammenliknes med gater uten navn. Så fremt som jeg kan se har nsb navngitt alle sider, og de samsvarer med navigasjonen. Navnet som har blitt klikket er det navnet som dukker opp som overskrift (Krug, 2006 s. 73). I henhold til Krug (2006, s. 73) er alle overskrifter større en resten av teksten, men ikke i stor grad at den er utslagsgivende. Litt større overskrifter hadde vært til hjelp. I tilegg kunne de ha brukt mere ”white spaces” for å skille overskriften fra det følgende elementet ( eks. tekster).

- Hva er hovedinnholdet på siden? ( Sections)

Jeg kan ikke finne en primær navigasjons seksjon på nsb.no. En primær navigasjon som ramser opp hovedinnholdet i det lokale navigasjonen hadde vært til nytte.

- Hvilke valg har jeg? ( Local navigation)

Navigasjonsmenyen er i kjent stil, hierarkisk ordnet og plassert på vestre side av skjermen. Navigasjonen skjer ved at man plasserer musepekeren over linken og linken blir da understreket med rødt farge på teksten. Alle aktive linker har rød tekst farge. Så langt er det greit, men jeg synes det hadde vært litt betre om de hadde fetet opp linkene. Det som er bra med navigasjonsmenyen er at alle linktekstene samsvarer med tittelen på sidene du ender opp i, det du trykker er det du får.

- Hvor på sidene er jeg? ( ”You are here ” indicators)

Likedan som ”Du er her” indikator viser ”Breadcrumbs” hvor hen du er. En ”breadcrumbs” skal fungere som en sti fra hjemmesiden til den siden du befinner deg på i den hierarkiske navigasjonsstrukturen. Ordet kommer fra stien av brødsmuler som Hans og Grete lagde for å finne veien hjem igjen (Krug, 2006 s. 76). All ”Breadcrumbs” er plassert over tittelen til sidene, og det er godkjent i henhold til Krug (2006, s.78). Krug oppfordrer å bruke ”>” mellom stiene, og dette blir følgt slavisk av nsb.no. Det eneste mangelen som kunne vært rettet opp her er å fete ut den siste stien, altså der du faktisk befinner deg på.

- Hvordan kan jeg søke?

Krug (2006, s.67) oppforderer envher nettside til å innkludere et søkefelt (2006, s.78). Han hevder videre at besøkende ofte leter etter noe som kan minne om et søkefelt med ordet søk på. I nsb sin nettside er det en slik mønster som kan minne om et søk.

Fact of life #1:”We don’t red pages. We Scan them”. (Krug, 2006 s. 22)

Krug hevder at de fleste nettbrukere leser ikke tekst fra topp til bunn, men ”scanner” dvs. de leter etter visse spor som kan interessere dem. I følge Krug skimmer brukere igjennom nettsider på jakt etter ord, fraser eller setninger de kjenner igjen. Hvorfor gjør vi dette? Hovedsakelig pga. 3 grunner; Vi har det travelt, vi vet vi ikke behøver å lese alt og vi er flink til å skumlese. De fleste som logger seg inn på nsb.no er ofte ute etter å kjøpe togbillett, da er nsb sin første prioritet å sette opp enn startside som kan effektivisere dette. Dette har de klart meget godt ved å sette opp en utvalgskalender på forsiden.

Fact of life #2:”We don’t make optimal choices. We satisfice”. (Krug, 2006 s. 24)

Brukere gjør ikke optimale valg. Brukere ser ikke etter den raskeste måten å finne informasjonen som de leter etter på. Istedenfor velger de det første rimelige alternativet. Straks brukeren finner en link som kan lede dem til et antatt mål, er det en meget god sjanse at den straks blir klikket. Mange bruker ”browser” sider, ”go with the flow”, og velger derfor ikke alltid det beste valget, eller det valget designeren ønsker at vi skal velge. Denne regelen stemmer for så vidt også hos nsb.no sin tilfellet. Når man skal bestille en bilett, f eks. fra bergen til oslo, velger man kanskje fra og til, dato og klikker neste. Man gjemmer da å velge den fordelen en kundekort gir. For oss er det viktigste å skaffe oss en billett.

Fact of life #3:”We don’t figure out how things work. We muddle through.” (Krug, 2006 s. 26)

Dette går ut på at folk bruker ting hele tiden uten å tenke seg over hordan det fungerer, eller at dei har en feil oppfatning av hordan det fungerer. Det er kun de færreste av oss som tar oss tid til å lese igjennom dokumentasjon, bruksanvisninger o.l. før vi begynner å bruke et produkt eller en nettside. Når folk f eks. fyller ut billettbestillingen hos nsb.no, pleie de fleste å markere felt ”Jeg har lest og aksepterer reisebetingelsene” uten faktisk å ha lest det.

”Break the pages up in clearly defined areas” (Krug, 2006 s. 36)

I dette området må nsb.no forbetre seg på. Det er for trangt. Komponenter er for tett inn til hverandre. Å dele nettsiden inn i klare definerte områder er viktig fordi det hjelper den besøkene å rask skille mellom elementer han bør sette fokus på uten å bli distrahert av mindre viktige elementer. Fornuftig bruk av ”white spaces” er den letteste måten å gjøre dette på, men bruk av sterke farger kan også være nyttig. For tekster er det greiest å bruke ”padding”. ”Padding” sørger for at komponenter som bilder, tekst og tabeller ikke overlapper hverandre.

”Keep the noise down to a dull roar” (Krug, 2006 s. 38)

Det som er så bra med nettsiden til nsb.no er at besøkende ikke blir bombadert med annonser og reklame. All visuell støy er lagt til side og det er innholdet som tar hovedfokus.

”Make it obvious what’s clickable” (Krug, 2006 s. 37)

Jeg kan ikke si meg enig i at nsb.no lyktes i dette punktet. Det er ikke slik at alle linker gjør seg synlig ved ”mouse over”, de er kun understreket. Det hadde vært betre om linker hadde blitt fetet opp når man hadde musepekeren over dem.

”Happy talk & Introductions must die” (Krug, 2006 s. 46)

Steve Krug mener at alt for mye informasjon på siden virker mot sin hensikt, det å ha sidevis med instruksjoner og innledninger er unødvendig. Dette er noe meget positivt ved nsb.no, her fant jeg ingen ting som bryter mot dette prinsippet. Nsb.no går rett på sak, altså det å selge togbiletter.

Konklusjon

Jeg må si at Norges Statsbaner har laget en fin og ryddig nettside. De har lagt ned betydelig arbeid i å få sitt nettsted så brukervennlig og ryddig som mulig. Jeg slet faktisk med finne noen brukervennlighets aspekter å rakke ned på. Hvis nsb kan rydde opp i de småtingene som jeg nevnte kan de komme langt i sitt arbeid. Kudos til nsb.no!!

Kilder

Krug, Steve. 2006. Don’t make me think! A Common Sense Approach to Web Usability, Second Edition. New Riders. Berkley, CA.

Norges Statsbaner: nsb.no (2008): [online] Tilgjengelig frå http://www.nsb.no/ [lest 17.04.08]

Forfattet av

Sathees Thayaparan

Oblig2

her er linken til oblig2.

Oblig 1

Semiotisk analyse av Kristelig Folkeparti sin nettside

Jeg har valgt å analysere Kristelig Folkeparti sin nettside, www.krf.no. Partiet står på et kristent verdigrunnlag med fokus på skaperverkets og menneskets ukrenkelige verdi. Jeg har valgt denne siden nettopp fordi den kan lett relateres til Gunter Kress` terminologier om diskurser, metafor, provenance, denotasjon og konnotasjon, fra boka Multimodal Discourse. Vi får ta en kjapp gjennomgang av disse termene; Med bagrepet dirskurs menes sosialt konstruerte kunnskaper fra virkeligheten. Audio, video, tekst og bilder er ulike former for diskurser. Metafor assosieres med språklige bilder og utrykk brukt i overført betydning. Provenance refereres til et diskurs opprinnelse. Et ords konnotasjoner er flere meninger, følelser og inntrykk ordet kan gi, utover den eksakte betydningen, som er denotasjonen. Nå som vi har definert noen begreper er vi klare til å gå løs på analysen.

Logo og Banner:

Det første man legger merke til når man åpner siden er partilogoen. Partilogoen er rød og har bokstavene KrF som er omfavnet av et hjerte. Det er her termene konnotasjon og metafor kommer inn. Rødfargen og hjertet symboliserer varmen som kommer fra KrF, og er en metafor på at du er i trygge hender hvis du stemmer på KrF.

Det neste som fanger brukers oppmerksomhet er banneret. Her ser vi to personer, antageligvis far og sønn, i hyggelig omgivelse. Slagordet ”Trygg oppvekst. Bedre alderdom” appellerer til dem, og styrker meningen bildet på banneret gir selv om bildet er noe uklart. Bildets konnotasjon om godt samhold mellom far og sønn, fremmer budskapet om omsorg og nestekjærlighet fra kristendommen(provenance). Dessuten er det også en metafor i det bildet; at man kan ha det like trivelig ved å stemme på KrF.

Farger og Tekst:

Bakgrunnen er hvit, og ellers er siden stort sett lys. Dette er en konnotasjon på at KrF ser lyst på framtiden, som igjen har sin opprinnelse(provenance) fra Kristendommen. Andre farger som blir brukt er de liturgiske fargene rød, grønn og lilla fra Kristendommen. Ellers blir tekster skrevne i svart på grunn av at det er ideelt å bruke svart på hvitt bakgrunn. Partilogoen er i rødt som symboliserer(metafor) gud kjærlighet til mennesker.

Per dags dato (18.02.08) kjører KrF en jubileumskampanje ”Livskvalitet for alle”, og det kommer tydelig fram ved at det også er et bilde av et lekende barn. Litt lenger nede blir det satte enda mer fokus på dette, man kan kalle det en gjentagelse, ved at de bruker en sterk lilla farge med spørsmål rettet mot besøkende ”Hva er livskvalitet for deg?”. Selv om besøkende ikke klikker på linken vil den antageligvis vekke oppsikt hos den besøkende. Det må også kunne nevnes at det er kun her fargen lilla blir brukt, man kan se på dette som en slags kontrast til resten av siden. Dette er med på rette besøkendes oppmerksomhet på selve kampanjen.

Bilder:

Gjennom hele siden er det bilder av blide og håpefulle mennesker. Dette er en konnotasjon på at det finnes håp og at sammen skal vi nå et trivelig samfunn. Flere av bildene er relatert til KrF’s hjertesaker. Her er noen eksempler:

Bildet viser et barn som har det trivelig. Dette blir understreket med en tekst: ”trygg oppvekst”. Bildet fremhever budskapet om KrFs forslag til bedre oppvekstvilkår for barn og unge.

Det neste er bildet om ”Bedre alderdom”. Her ser vi en eldre herre omfavnet av en liten gutt. Dette kan være en konnotasjon på at det finnes noen som kan ta vare på de eldre også. Her KrF.

Det er vel ikke tilfeldigheter at begge disse sakene (Trygg oppvekst og Bedre alderdom) er blitt plassert øverst av alle andre saker, i og med at disse også blir nevnt i banneret. Dessuten indikerer plasseringen at disse to sakene har høyre prioritet på rangstigen.

Den neste saken KrF er opptatt av er miljøet. Det kommer tydelig fram av bildet at det er noe med natur og miljø å gjøre. For så vidt trenger man egentlig ikke hjelp av teksten i bildet for å finne ut om hvilken sak det gjelder. Dette angår også de resterende bildene på denne spalten.

Ut ifra dette bildet ser vi at det er samhold og familiepolitikk som er i sentrum. Man kan se selve livsgleden og varmen bildet uttrykker. Dette har sin opprinnelse (provenance) fra kristendommen.

Dette bildet er litt uklar, og bildeteksten er lite behjelpelig med å fremme KrF’s budskap. Man må faktisk lese den følgende teksten for å skjønne at dette har noe med samfunnspolitikk å gjøre. En liten ripe i laken fra KrF’s side.

Det siste av KrF’s hjertesaker er livsvern, og kanskje det viktigste med tanke på deres politikk. Her spiller kristendommen en viktig rolle. Gud skapte Adam og Eva, og vi er deres etterkommere. Det er kristnes plikt å følge Guds vilje. Selvbestemt abort er mot guds vilje. Barnet på bildet kan ses på som Guds gave til verden, og man skal ikke tukle med skaperverket. Man skal ta vare på den.

Linker og Meny:

KrF kjører to type navigerbare menyer. En horisontalt på toppen, og en vertikalt til venstre. På det horisontale menyen legges det mere fokus på hurtigvalg ved at det er lite linker/valg å finne. Viktige valg som KrF mener trenger besøkendes oppmerksomhet er blitt plassert her. Som f. eks lenke til:

·

· Hovedsiden: markert med oransje. Det er alltid greit å finne tilbake til hovedsiden hvis man har gått seg vill.
· Hva mener KrF om! : der det tas opp partipolitikken. Man må her notere utropstegnet. Dette indikerer at KrF har sterke og klare meninger om politikken.
· Kontakt KrF: her kan besøkende ta kontakt med lokalpolitikere
· Bli medlem: ikke noe overraskelse egentlig. Det er da viktig for partiet å få medlemmer.
· Si din mening!: her kan interesserte si sine meninger og være med på å påvirke politikken. Også her må utropstegnet noters, det indikerer at KrF tar sine velgere på alvor.
· Søk: Søk er alltid viktig for finne tidligere artikler.
· Internweb: I det første øyekast kan det virke som en innlogging link for medlemmer, men det er en adgangsport for politikere.

Så har vi menyen på venstre side som følger en hierarkisk struktur. Mye av det er egentlig gjentagelser fra den horisontale menyen og er lenker til mindre viktige saker. Det viktigste av dem er plassert øverst, altså innlogging for medlemmer.

Diverse modes:

KrF har laget en interaktiv nettside. Det legges mye vekt på input fra besøkende. Man kan f. eks gi råd til KrF’s programkomitèen om politiske innspill. Besøkende kan dessuten uttrykke meninger via meningsmålinger, delta i debattforum, finne sin lokale fylkeslag eller stortingsrepresentant. Denne typen interaksjon er viktig og er en konnotasjon på at KrF er for folket og at det er folket som bestemmer ladets fremtid.

Nettsiden bruker debattforum som er et eksempel på sosial nettverk, men jeg kan dessverre ikke se andre typer sosiale nettverk. Det kan hende det er flere slike dersom man logger seg inn som medlem. Heller ikke web 2.0 prinsipper som RSS og bookmarking er brukt. Det er lite, eller ingen, bruk av moderne internett teknologier som Flickr, blogging, YouTube, eller lignende. Dette kan ha noe med at KrF ønsker å legge et tradisjonell preg på nettsiden.

Generell utforming:

Generelt kan vi si at siden følger de nødvendige web praksiser, som f. eks å ha logoen øverst til venstre, menyen til venstre og nyheter midt på siden med freske saker først. Man kan også finne arkiverte nyhetsoppslag nederst på siden. All interaktivitet er lagt til høyre for siden. De fleste artikler har relaterte bilder. Nettsiden virker oversiktlig, men glir av på noen ”usability” punkter. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det her, i og med at vi tar for oss diskurser nå.

KrF’s Ideologi:

Ideologien bygger på de kristne grunnverdiene; menneskeverdet, nestekjærlighet og forvalteransvar. Det er først og fremst banneret som representerer den kristendemokratiske ideologien. Bildet av det unge og det voksne personen, i tillegg til teksten ”Trygg oppvekst, Bedre alderdom” på banneret symboliserer menneskeverdet hvor alle har samme verdi. Menneskets verdi danner også utgangspunkt for nestekjærlig­hets­tanken. Dette kommer blant annet til synet fra varmen logoen gir, og diverse bilder som f. eks bildet under familiepolitikk. Vi har også ansvar overfor medmenneskene våre. Dette vises klart av bildet om bedre alderdom. Kristendommen har satt sine spor på hele nettsiden, og dette kommer tydelig fram av logoen, banneret og bruk av diverse kirkelige farger.

Kilder:

· Kress, G., Van Leeuwen, T. (2001): Multimodal Discourse

· http://www.karmoykirken.no/symboler.htm: Symboler i kirken

· http://www.krf.no: Kristelig Folkeparti sin nettside

Forfattet av

Sathees Thayaparan – 2008

oppg.2

her kommer mitt dikt

Hello world!

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!